Valg av termisk kikkertsikte

VALG AV TERMISK KIKKERTSIKTE
I vrimmelen av spesifikasjoner, produsenter, prisklasser og bruksområder, kan det for mange oppleves vanskelig å finne rett termisk sikte til sitt bruk. Det første man bør ta stilling til er hvilken siktevariant man tror blir mest formålstjenlig. Termiske siktemidler kommer i dag i tre ulike varianter:

1. Komplette sikter med tradisjonell utforming 
2. Komplette sikter med ukonvensjonell utforming
3. Frontmonterte sikter

Komplette sikter med konvensjonell utforming er sikter med samme formspråk, design og montasjeløsninger som på et helt standard, optisk kikkertsikte. Mest utbredt på det norske markedet er sikter med 30 mm mellomrør, men er siktemodellen er produsert med USA som hovedkundegrunnlag, kan en påtreffe 1"-rør. 

Komplette sikter med ukonvensjonell utforming er sikter med omtrent samme design som en håndholdt spotter, og som derfor krever skinnemontasje i stedet for montasjeringer. Sikter av denne typen var enerådende tidligere, men har de siste par årene kommet gradvis mer i skyggen av de konvensjonelt utformede siktene.

Den tredje, og av brukervennlighetsrelaterte grunner mest kontroversielle siktetypen, er såkalte clip ons, eller frontmonterte siktemidler løst oversatt til norsk. Slike sikter monteres utenpå objektivtubusen på ditt optiske sikte ved hjelp av en overgangsadapter, og på denne måten "konverterer" du ditt eksisterende sikte til et termisk sikte. Hovedappellen med denne typen sikter er muligheten for å kunne ta siktet av og på børsa uten å måtte skyte inn på nytt, forutsatt at du har vært på skytebanen og skutt inn med det frontmonterte siktet påmontert. Overgangsadapteren kan sitte permanent festet til det optiske siktet, og siden det strengt tatt er overgangsadapteren man har skutt inn, skal man i utgangspunktet ikke oppleve treffpunktavvik selv om man tar den termiske enheten av og på. Hovedappellen her er åpenbar, siden du kan i en håndvending kan demontere både for å konvertere det optiske siktet tilbake til vanlig dagslysbruk, eller for å bruke siktet som håndholdt spotter; da forutsatt at du har en modell med monokularbakstykke. 

Vi registrerer at enkelte produsenter hevder det unødvendig å skyte inn frontmonterte sikter forutsatt at det optiske siktet er skutt inn. Men erfaringen blant mange sluttbrukere tilsier det motsatte, og det faktum at så å si alle frontmonterte sikter er programmert med eget innskytingsmodus, taler sitt klare språk om hva som er tilrådelig: Skyt for Guds skyld inn ditt frontmonterte sikte før du drar på jakt. 

Før vi går videre er det på sin plass med noen ord om overgangsadapterne som de frontmonterte siktene er avhengige av. Vi kan dele inn slike adaptere etter de som har passform perfekt tilpasset nøyaktig den siktemodellen du skal montere adapteren på, og mer universale adaptere som er avhengig av foringsringer for optimal passform. Begge deler er gjennomprøvde løsninger, men vi merker en preferansedreining mot den første typen, siden mange føler at det minimerer faren for slark og treffpunktavvik over tid.



Ønsker du å gå for en modell forberedt for den første typen (den med perfekt passform), bør du sikre deg at enheten er Rusan-kompatibel, dvs. med 52x0,75 mm skrufatning. Rusan er en ledende tredjepartsprodusent av overgangsadaptere for frontmonterte sikter, og har adaptere for de fleste optiske kikkertsikter på markedet. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker at vi undersøker hvorvidt det finnes Rusan-ring for ditt sikte eller ikke. 

Termiske nøkkelspesifikasjoner 
Når vi snakker om termiske kikkerter eller sikter, er det egentlig termiske kameraer vi snakker om. Til forskjell fra et konvensjonelt optisk sikte, ser du aldri direkte gjennom siktet, men på en skjerm, akkurat slik man gjør på et moderne, speilløst systemkamera. Skjermbildet er det sensoren som projiserer, og denne har, akkurat som et vanlig kamera, en detaljtegnende evne basert på antall piksler (oppløsning). Jo høyere oppløsning, jo mer detaljrikt vil bildet tegne, og jo lengre unna kan du artsbestemme og/eller skyte. Sensoren er da også den desidert dyreste enkeltkomponenten, og dermed styrende for utsalgsprisen. Produsentene har heldigvis blitt enige om faste sensorformat, og dette gjør det enklere å dele inn modellene etter ytelse. I "bunnen" har vi modeller med 256x192 piksler oppløsning, med en prislapp på rundt 12-14 000,-. Denne sensorstørrelsen har de siste par årene blitt gradvis mer avslegs, og per oktober 2023 ser vi at mellomstore sensorer (384x288 piksler oppløsning) er i ferd med å jobbe seg ned i prisleiet tidligere dominert av 256-sensorer. 384-sensorer koster imidlertid fortsatt i snitt noe mer, med priser som starter rundt 20 000,- litt avhengig av siktetype. I toppsjiktet finner vi modeller med 640x512 piksler oppløsning, med detaljtegnende overflate hele tre ganger større enn 384-sensorer. Når vi skriver toppsjikt bør vi komme med et lite forbehold om at det i løpet av 2023 har kommet et par enheter på markedet med ekte HD-oppløsning (eks. Pulsar Thrmion LRF XL50 og InfiRay Rico RS75, med henholdsvis 1024x768 og 1280x1024 piksler oppløsning) men disse er svært dyre. 

Den andre viktige nøkkelspesifikasjonen på enhver termisk enhet, er sensitivitet, en egenskap/verdi du finner målt i tusendels kelvin (mK). Lavere verdi er ensbetydende med bedre, idet millikelvinverdien angir hvor små varmeforskjeller sensoren er i stand til å fange opp. Verdiene blir lavere og lavere for hvert år som går og der <40 mK inntil ganske nylig var helt enerådende, finner vi nå modeller med følsomhet helt ned mot, og i noen tilfeller under, 20 mK. Men hva har følsomhet og lave mK-verdier å si rent praktisk? Sammenligner man en eldre 640x512-sensor med <40 mK sensitivitet, mot en mer moderne 25 mK-sensor med samme oppløsning, vil varmesignaturen fra viltet arte seg mer intenst, især på lange hold og/eller når værforholdene (nedbør, dis/tåke o.l.) påvirker temperaturkontrasten mellom dyr og omgivelser. Og er du en av dem som har behov for å se gevir og andre små, relativt sett kalde detaljer, er lave mK-verdier definitivt en av spesifikasjonene du bør tillegge størst vekt. 



Øvrige viktige spesifikasjoner er såkalt pixel pitch (alltid målt i µm; en forkortelse for mikrometer/10⁻⁶ meter.), samt skjermtype- og oppløsning, Pixel pitch-verdien angir avstanden mellom senter på to tilstøtende enkeltpiksler, og sier noe om pikseltettheten på sensorbrikken. Her følger det at to sensorer kan ha samme oppløsning (eks. 640x512), men ulike overflatemål/størrelser. Og det leder oss inn på et viktig poeng hva angår siktenes optiske grunnforstørrelse, som kan variere en god del. Variasjonen kommer av at en fysisk stor sensor dekker mer av bildeutsnittet projisert gjennom objektivåpningen, mens det motsatte er tilfelle for en fysisk mindre sensor. Heri ligger altså forklaringen på hvorfor to enheter med samme brennvidde (objektivets forstørrende styrke) og samme oppløsning i piksler, kan gi to ulike optiske grunnforstørrelser (og derigjennom også digital zoom). 





Hvordan skyter man inn et termisk kikkertsikte? 
Innskyting med termiske sikter krever litt andre forhold enn det man er vant til fra konvensjonelle kikkertsikter. Årsaken er at termiske sikter tegner detaljer ene og alene på bakgrunn av varmeforskjeller, som betyr på åpenbare utfordringer hvis papirblinken holder samme temperatur som platen eller veggen den henger på. Det er flere måter å løse dette på. Noen fester en skrue eller spiker i midten av blinken, som de så varmer opp med en blåselampe eller lighter før de skyter. Andre limer fast en håndvarmer, eller bruker en metallplate med bedre varmeledende egenskaper enn bakgrunnen. Metallplaten fungere således som termisk "negativ", siden det da blir de relativt varme omgivelsene rundt platen som isolerer/innrammer målet. Noen produsenter tilbyr egne, sirkelformede varmeputeblinker for engangsbruk, slik avbildet nedenfor. 

Når du har satt opp noe å skyte mot, gjenstår det å gjennomføre innskyting med modellens innskytings/kalibreringsmodus. På de fleste termiske kikkertsikter fungerer innskytingsmoduset slik at du skyter et skudd, "fryser" bildet, for så å flytte skjermbildet eller trådkorset slik at det overlapper med treffpunktet på blinken (selvfølgelig forutsatt at du ikke traff der du siktet). Og vipps, så er ditt termiske sikte ferdig innskutt.